Omsorgsstønad er ikke en lovfestet rettighet, men kommunen har etter Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, punkt 3 en plikt til å ha ordningen. Kommunen skal gjøre en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av:
- Om omsorgsarbeidet er særlig tyngende.
- Om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver.
- Om omsorg fra søkeren er det beste for den som trenger hjelp.
- Kommunens ressurser.
Kommunen kan velge å innvilge andre tjenester, og det vil gjøres en individuell vurdering i hver enkelt sak. Formålet er å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette omsorgsarbeidet, og bidra til best mulig omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Omsorgsstønad vil gi en viss kompensasjon for omsorgsarbeidet, ikke lønn time for time.
Det skal alltid søkes hjelpestønad først. Kommunen behandler søknad om omsorgsstønad parallelt med hjelpestønad, men ved innvilget hjelpestønad vil den komme til fratrekk på omsorgsstønaden.
Omsorgsarbeidet må være av et visst omfang for at det skal regnes som særlig tyngende.
For barn vil det være aktuelt med omsorgslønn dersom omsorgen klart overstiger normal omsorg for barn på samme alder. Noe er naturlig at det gis omsorg for i foreldrerollen.
Kartleggingen og vurderingen av «særlig tyngende» omsorgsoppgaver skal legge vekt på:
- Om omsorgsarbeidet strekker seg over et stort antall timer per måned.
- Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig.
- Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrutt nattesøvn.
- Hvordan arbeidet er fordelt over tid, om det skjer i perioder eller hele tiden.
- Om omsorgsarbeidet har vart, eller er forventet å vare i lang tid.
- Om omsorgsarbeidet har ført til sosial isolasjon, og/ eller mangel på ferie/ fritid.
- Om omsorgsgiver har omsorg for mer enn en person.
- Om omsorgsgiveren har omsorgsplikt (kun foreldre har omsorgsplikt for mindreårige barn).