1. Formål
1.1 Formålet med retningslinjene er
- en mest mulig lik og rettferdig behandling av søknadene
- å informere den som søker om krav til søknaden og saksbehandlingen
- å være til faglig støtte for gode beslutninger slik at kommunen kan gi en tjeneste som er forsvarlig og med god kvalitet
2. Virkeområde
2.1 Retningslinjene gjelder for alle abonnenter i Lurøy kommune. De er fastsatt med hjemmel i renovasjonsforskriften § 20. Renovasjonsforskriften ble fastsatt av kommunestyret 29. mars 2023.
2.2 Begrepet renovasjonsordning omfatter i denne sammenhengen den lovpålagte innsamlingen av husholdningsavfall i kommunen. Den gjelder for alle bebygde eiendommer, inkludert fritidseiendommer, der det dannes husholdningsavfall.
2.3 Reglene i forurensningsloven § 30 om kommunal avfallsinnsamling og i § 34 om avfallsgebyrer gjelder også for tømming av slamavskillere.
2.4 Grunnlaget for renovasjonsgebyret er eiendomsregisteret (matrikkelen).
2.5 Renovasjonsordningen, jf. punkt 2.2, omfatter ikke avfall fra offentlige eller private virksomheter og institusjoner (næringsavfall).
3. Definisjoner
4.Hvem kan søke om fritak?
4.1 Det er kun den som eier eiendommen som kan søke om fritak.
4.2 Hvis den som eier eiendommen ikke er i stand til å søke selv, kan andre gjøre det på vegne av eieren.
4.3 Kommunen skal kontrollere at de opplysningene som er oppgitt i søknaden stemmer med eiendomsregisteret.
5. Saksbehandling
5.1 Den som søker om fritak, skal gjøre det på det skjemaet som heter søknad om fritak fra renovasjonsordningen (PDF, 181 kB).
5.2 Søknader som er mangelfulle eller mangler dokumentasjon, blir ikke behandlet før kommunen har fått inn de nødvendige opplysningene.
5.3 Før kommunen behandler saken, kan vi sende den til HAF slik at de kan uttale seg.
5.4 Kommunen skal begrunne vedtaket. Dette gjelder både hvis vi gir fritak og avslag. Innholdet i begrunnelsen skal være i samsvar med forvaltningsloven § 24.
5.5 Den som søker, må gjøre det i god tid før den ønskede fritaksperioden. Et vedtak om fritak har ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at kommunen kan gi et fritak tidligst fra den første dagen i måneden etter at søknaden er mottatt.
5.6 Kommunen skal sende kopi av alle vedtakene om fritak til HAF.
5.7 Både kommunen og HAF kan kontrollere om det er grunnlag for å gi fritak. Dette kan vi gjøre ved å gjennomføre fysiske kontroller eller i dialog med den som søker. Kontrollene kan skje gjennom hele fritaksperioden.
6. Klageadgang
Kommunens vedtak kan påklages etter forvaltningslovens § 28. Klageinstansen er kommunens klagenemnd.
7. Når kan man søke om fritak fra renovasjonsavgiften?
7.1 For å kunne søke om fritak fra renovasjonsavgiften, må eiendommen/boligen være ubebodd i minst seks måneder frem i tid. Den som søker, må legge ved dokumentasjon som viser at ingen bor eller skal bo på eiendommen.
7.2 Kommunen kan gi fritak for inntil ett år om gangen, maksimalt for tre sammenhengende år.
8. Mulig grunnlag for fritak
8.1 Bygningen skal rives og ingen skal bo i den før den rives.
Den som søker på dette grunnlaget, skal legge ved en rivingstillatelse fra kommunen.
8.2 Bygningen er falleferdig, eller det er andre grunner til at det ikke er mulig å bo i bygget.
Hvis bygget ikke er beboelig, skal den som søker sende kommunen bilder som viser hvordan bygget er både utvendig og innvendig. Bildene skal være klare og tydelige og tatt nylig. Det er kommunen, og ikke den som søker, som avgjør om bygget er ubeboelig.
8.3 Ingen skal bo i huset. Kommunen kan gi fritak hvis
- den som søker, kan dokumentere at boligen er ubeboelig i en sammenhengende periode på mer enn seks måneder på grunn av rehabilitering eller ombygging
- boligen ligger ute for salg og det er forventet at den kommer til å stå tom i minst seks måneder
- den som søker mener det er andre særskilte grunner for den eiendommen det gjelder, for eksempel opphold på sykehjem
8.4 Særskilt om fritidsrenovasjon. Kommunen kan gi fritak hvis
- det er et manglende tilbud om fritidsrenovasjon for eiendommen Den som søker, må dokumentere at kommunen ikke har et renovasjonstilbud for den eiendommen det gjelder.
- man eier mer enn én fritidsbolig i HAF-kommunene
Hvis man eier flere fritidsboliger, enten i den samme kommunen eller i flere av HAF-kommunene, kan man søke om 50 % rabatt på gebyret på fritidsbolig nummer to, tre, fire osv. Dette forutsetter at det er de samme personene som eier de fritidsboligene man søker reduksjon i gebyret for. Den som søker om dette, må gi oss opplysninger som gjør at vi kan kontrollere at det stemmer at man eier flere fritidseiendommer
- man på veien mellom fritidseiendommen og renovasjonstilbudet passerer den faste bopelen sin
9. Ikke grunnlag for fritak
9.1 Kommunen kan ikke gi fritak av sosiale grunner. Fritak skal være knyttet til eiendommen. Sosiale grunner kan være
- at man er hjelpetrengende
- at man er arbeidsledig
- økonomiske forhold
Punktlisten i 9.1 er ikke uttømmende.
9.2 Kommunen gir ikke fritak for boliger som
- brukes som fritidsbolig
- blir benyttet av familie
- ikke har oppsamlingsenheter
- har lang vei til nærmeste oppsamlingsenhet
- ikke er tilknyttet vei
- er lite i bruk
- har lite avfall
- er kårboliger. (En kårbolig er et ekstra bolighus på en landbrukseiendom.)
9.3 Som hovedregel gir ikke kommunen fritak for fritidseiendommer. I særskilte tilfeller kan man likevel søke om det, men kommunen kan ikke gi fritak selv om fritidseiendommen
- er i nærheten av der man bor
- ligger på samme eiendom som privatboligen til eieren av fritidseiendommen
- ligger avsides til (på et fjell, ei øy eller lignende)
- ikke er isolert
- står tom
- er lite eller ikke i bruk
- ligger slik til at man må ta en liten avstikker på veien til dit oppsamlingsenheten står. Grunnen til det, er at det kan være lite hensiktsmessig å plassere oppsamlingsenheter langs en hovedfartsåre fordi disse fort kan bli fylt av andre som ikke betaler for ordningen.
Punktlisten i 9.3 er ikke uttømmende.
10. Redusert gebyr
10.1 Kommunen gir ikke redusert gebyr.
Hvis boligen blir brukt som fritidsbolig, eller står tom i mer enn ett år, kan man søke om å få endret abonnementet til fritidsrenovasjon. I slike tilfeller blir boligen omregistrert til «bolig brukt som fritidsbolig» i eiendomsregisteret.
11. Permanente fritak
11.1 Kommunen gir ikke permanente fritak.
Hvis bygget blir omregistrert til «annen boligbygning» i eiendomsregisteret, faller kravet om avfallsgebyr bort.
12. Slamtømming
12.1 Kommunen kan kun gi fritak fra slamtømmingen i helt spesielle tilfeller.
Eksempler på dette kan være at boligen står til nedfalls, er nedbrent eller revet. Den som søker må dokumentere dette med rivingstillatelse fra kommunen, bilder fra branntomten og lignende. Bildene skal være klare og tydelige og tatt nylig. Det er kommunen, og ikke den som søker, som avgjør om bygget er ubeboelig.
12.2 Et vedtak om fritak har ikke tilbakevirkende kraft.
12.3 Man må søke om fritak for hver tømming.
12.4 Den som eier bygget, er selv ansvarlig for at tanken ikke kommer til å forårsake noen helse- eller miljømessige problemer i løpet av den tiden bygget ikke er i bruk.
12.5 Det er den som eier eiendommen som har plikt til å gi beskjed hvis avløpsanlegget blir tatt i bruk igjen.
12.6 Både kommunen og HAF kan kontrollere om det er grunnlag for å gi fritak. Dette kan vi gjøre ved å gjennomføre fysiske kontroller eller i dialog med den som søker. Kontrollene kan skje gjennom hele fritaksperioden.